Tar farvel med Goliat i Korea
Gjennom syv år har nærmere 90 medarbeidere fra Omega vært i oppdrag for Eni Norge på Goliat-prosjektet. Tirsdag 3. februar ble Goliat-plattformen tauet om bord på verdens største tunglastefartøy, Dockwise Vangard, som i løpet av kort tid starter seilasen mot Hammerfest og Goliat-feltet.
Arne Bugge-Jensen tok farvel med Goliat-plattformen i slutten av januar. 3,5 år i Korea har gitt mersmak, og i disse dager reiser han tilbake på nye prosjekter. Foto: Privat.
Ennå gjenstår et par uker med klargjøring før turen rundt Afrika er i gang. Turen er ventet å ta ca. to måneder. Avreisen fra Hyundai-verftet i Korea markerer en viktig milepæl for Eni Norge, som forventer å ha plattformen på plass i Hammerfest innen midten av april. Etter et kort opphold der skal den taues ut til Goliat-feltet i Barentshavet.
Syv år i Goliat-prosjektet
Også for mange medarbeidere i Omega blir seilasen fra Korea en milepæl. Nærmere 90 av av dem har vært engasjert i prosjektet både i Korea og ved hovedkontoret i Stavanger. Førstemann inn, Ola Ånestad, ble engasjert så tidlig som i april 2008. Han avsluttet sitt oppdrag i fjor sommer.
Med seilingen fra Korea er de fleste Omega-medarbeidere ferdige med sine oppdrag. Arne Bugge-Jensen er en av dem som kom hjem etter endt oppdrag i januar.
- For meg ble det 3,5 svært interessante år. Det var mitt første oppdrag som konsulent, og første oppdrag i utlandet. Det var med skrekkblandet fryd jeg dro til Korea første gangen i juni 2011, medgir Bugge-Jensen.
Ett år ble til 3,5
- Jeg hadde kontrakt på ett års arbeid med opsjon på ytterligere ett år fram til Goliat-plattformen etter opprinnelige planer skulle vært ferdig. Det var litt skremmende å gå fra en trygg og god jobb på Haugalandet og komme til millionbyen Ulsan hvor jeg ikke kjente en sjel, husker han.
- Jeg gav meg selv to måneder på å finne meg til rette, og siden har jeg ikke sett meg tilbake. At prosjektet ble forsinket, og oppdraget halvannet år lenger enn planlagt var bare positivt for min del. Det har vært begivenhetsrike år. Jeg likte meg så godt i Korea at jeg om noen dager reiser ned igjen for å begynne i nytt oppdrag hos Statoil, forteller Bugge-Jensen.
- Dessverre kunne jeg ikke ta dette oppdraget gjennom Omega, da det kun var leverandører med den internasjonale rammeavtalen som fikk levere kandidater. Oppfølgingen jeg fikk fra Omega under oppdraget på Goliat var forbilledlig, og aller helst ville jeg fortsette hos samme arbeidsgiver. Åpenheten, ærligheten og den raske responsen fra administrasjon og serviceapparat når behovene meldte seg var upåklagelig, ikke minst da jeg ble utsatt for en motorsykkelulykke.
Fikk bruk for forsikringen
Sammen med fem andre hadde Bugge-Jensen vært på en av sine mange motorsykkelturer rundt Ulsan. Det var på den tiden da fugleinfluensaen herjet i Asia. Alle kjøretøy på vei inn til Ulsan ble sprayet med desinfiseringsmiddel - også motorsyklene, og de som satt oppå.
- Jeg hadde visiret på hjelmen oppe, og noe av det som ble sprayet traff meg i ansiktet. Etter noen kilometer besvimte jeg på sykkelen, traff autovernet og skled mellom et par biler på motorveien. En brukket arm og fot ble resultatet.
- Da var forsikringene gjennom Omega gode å ha. Koreanske sykehus er fantastiske så lenge du har penger. Du må betale for alle tjenester, og koreanere har ofte familiemedlemmer liggende på rommet for å ta seg av pleietjenester de ikke vil betale for. For min del ble det å betale for alle tjenester, og rask oppfølging fra hjemmekontoret kom godt med, sier Bugge-Jensen.
Fem dager senere var han tilbake på jobben, og ikke så lenge etter også på motorsykkelen.
- Motorsykkelen er min store fritidsinteresse, og det er blitt flere tusen kilometer på to hjul på kryss og tvers i Korea også etter ulykken, forteller han.
Folk fra alle verdenshjørner
Arne Bugge-Jensen ser med glede tilbake på årene i Korea - sykkelulykken til tross. Han mimrer over kulturforskjeller; koreanere som holdt kortene tett, regimeskifte da italienerne overtok mer av ansvaret fra nordmenn, det sosiale miljøet han selv var med og preget.
- Jeg har fått jobbe med mennesker fra alle verdenshjørner. Nærmere 50 nasjonaliteter var representert. Flere av oss ble gode venner også utenfor arbeidsplassen. Vi arrangerte fellesmiddager, reiste på turer og fikk oppleve store deler av Asia. Jeg gleder meg til å komme tilbake, slutter Bugge-Jensen.
