Bosporos-spesialisten

Hva gjør du når boreriggen din er 40 meter for høy til å passere Bosporos-stredet? Jo, da ringer du til Westcon. Nå kan du se den spektakulære videoen.

På reisen fra Mexicogulfen til Svartehavet krysser den 122 meter høye Tanse Ocean-riggen en 60 meter høy bro. Historien byr på spektakulært ingeniørarbeid, risikable arbeidsoppgaver under ekstreme værforhold, med en svært stram deadline. Klikk her for å se videoen fra det store prosjektet.

Les også hele historien fra prosjektet:

Foto: Bitmap

Av:Kari Aakra

På sin ferd fra Mexicogolfen til Svartehavet vil riggen GSF Development Driller II møte på utfordringer i Tyrkia. Boretårnet (derriken) er for høyt til å passere under broene gjennom Bosporos-stredet i Istanbul. For at plattformen skal klare passasjen, må tårnet deles i to og den øvre delen settes på pipedekk, før riggen seiler videre gjennom Bosporos. I det Driller II klargjøres for avgang fra Mexicogolfen, tar riggeier Transocean kontakt med Westcon.

Et engineering-team ledet av Erik Hågensli og Finn Seglem fra Westcon Yards, med god hjelp fra Power & Automation og Løfteteknikk, kaster seg rundt over natta.

2. juni i år setter de kursen sørover for å komme riggen i møte i Gibraltar. Det setter startskuddet for et fem måneder langt oppdrag som skal involvere mer enn 300 personer totalt. På det meste skal 120 Westcon-ansatte og underleverandører arbeide om bord.

Mesterlig improvisasjon

I 2009 utførte Westcon samme operasjon på Ocean Rig Leiv Eiriksson, med to grunnleggendende forskjeller: Omfanget av oppdraget var cirka halvparten av det som venter på Development Driller II, og Westcon hadde seks måneders forberedelsestid før Leiv Erikssons førstegangs ankomst ved verftet i Ølensvåg.

- Driller II hadde en definert og stram timeplan. Kunden sine behov skal som kjent dekkes, og vi ble rimelig gode på improvisasjon underveis, forteller prosjektleder Ole Bennæs.

Tiden til prosjektering og engineering før jobben ble igangsatt, var svært knapp denne gangen.

- Engineering-teamet jobbet intensivt etter inspeksjonen i Gibraltar, men riggen var da mindre enn to uker unna Palermo, der tårnet skulle deles og settes ned på pipedekk. Normalt sett vil det settes av 6-8 måneder med planlegging og engineering til et prosjekt av denne størrelse og kompleksitet, sier Hågensli, som var assisterende prosjektleder på oppdraget.

Boretårnet på Development Driller II, som rager til sammen 70 meter over boredekket, er 40 meter for høyt for å seile under broene i Istanbul. Ved Fincantieri-verftet i Palermo skal tårnet deles ved 30 meters høyde over boredekket. Den øvre delen som skal kobles fra, skiddes av og jekkes ned på dekk, veier totalt 522 tonn. Det setter sine krav til både sikkerhet, arbeidsmetode og stålmengder.

- Først og fremst måtte vi renske bort en god del utstyr på boredekk og brenne bort mye av catwalk og installasjoner. Deretter skulle vi inn med fire svære løftetårn fra Sarens, med en total vekt på 600 tonn. Basert på vår erfaring fra Leiv Eiriksson, trodde vi dekket ville tåle denne tyngden med en forsterkning fra 25-30 tonn stål. Vi endte opp med å forsterke dekket med 136 tonn for å tåle løftetårnene, forteller Ole.

Erik Hågensli, som var teknisk ansvarlig for forberedelsene, satt nærmest med døgndrift en periode for å få design-lock på stålarbeidet. Mildt sagt ble det svært utfordrende med nærmest daglige endringer.

- En sporty gjeng

I løpet av 10 uker og et imponerende stykke stålproduksjon ble dekket klargjort, løfteutstyret montert på plass, splitpunktet i tårnet forsterket, og låst av før det ble løsgjort og skiddet over i løftetårnene, for så å bli jekket ned på dekk.

- Vi hadde regnet med at selve skiddeoperasjonen ville ta cirka 36 timer, men vi klarte det på halvparten, minnes Ole.

Deretter skal riggen klargjøres ytterlige for videre seilas gjennom Istanbul.

- Sjøsikring av løfteutstyr og selve derriken var en betydelig oppgave, og også en vesentlig årsak til den økte stålmengden på dekk. Historiske værdata på strekningen Palermo - Constanta la premissene for sikringskravene, hvorpå Det Norske Veritas anbefalinger for sjøsikring ble fulgt. Med mer enn 1.350 tonn «dekkslast» på en strekning der vær fort kan gi stor riggbevegelse og tilhørende dynamikk og spenninger, måtte det naturligvis være forskriftsmessig sikret. Det tok 10 skift å sjøsikre derriken etter at den var på pipedekk, forteller Ole.

6. september seiler Driller II gjennom Bosporos-stredet. 40 meter lavere enn da den kom til Palermo.

I Constanta, Romania, blir toppdelen montert på igjen. løpet av 50 dager kommer boretårnet tilbake i fullskala igjen, før videre sammenstilling av derrik og systemer. Og etter til sammen 130.000 arbeidstimer utført av et tett sammensatt team fra Westcon, kan Development Driller II sette kursen mot boreoppdrag for Luke Oil i Svartehavet. 30.oktober reiser Westcons siste medarbeidere hjem fra Constanta.

Bennæs og Hågensli gir all honnør til teamet for en sporty innstilling og stor innsats på et prosjekt noe mer utfordrende enn vanlig. Både de som var på anlegget, og kollegaene hjemme i Ølen, som styrte sin del av operasjonen derfra, fortjener all skryt.

- Det var svært mange sider ved dette oppdraget som kunne føre til problemer underveis: Det var utfordrende arbeid, og en stor jobb utenfor eget anlegg under vanskelige arbeidsforhold. Arbeidsstokken var i det store og hele positiv og konstruktiv når det oppsto problemer. Store deler av oppdraget pågikk midt i sommerferien, med verftet i Ølen i fullt arbeid. Det ville ikke være mulig å gjennomføre oppdraget uten støtte og support, utstyr og personell fra Westcon hjemme i Norge. Vi kan alle kan være både fornøyde og stolte av måten prosjektet ble gjennomført på, avslutter Ole og Erik.

Flere saker fra Westcon