Hendene på rattet
Når det frister som mest, setter han seg fremdeles bak maskinrattet, generaldirektør i Murmansk og betongpioner, Atle Berge.
Det er ti år siden Atle Berge først begynte å tenkte betong-business i Murmansk. - Det er et annerledes marked å forholde seg til. Det har vært nybrottsarbeid som har krevd kapital, tålmodighet og stå-på-vilje, forteller generaldirektøren for Ølen Betongs avdeling i Russland. Foto: Kari Aakra.
Noen ganger er det fremdeles best å gjøre noen ting selv, ikke bare delegere, selv om du er generaldirektør. Atle Berge overlot lederansvaret på slutten av 90-tallet, men fremdeles er betong-gründeren en spydspiss i utviklingen av selskapet han grunnla 40 år tilbake.
Russisk betong-eventyr
Selv fikk han aldri med seg jubileumsfeiringen i Ølen. Litt visumproblematikk satte en stopper for utreisen fra Murmansk. Men etter seks år som pådriver for betongsuksessen i Russland, er utreisehinder bare en bagatell sammenlignet med satsingen hos vår store nabo i øst: uendelige runder i rettsalen, rakettskudd mot kontorlokalene og kulturforskjeller har satt sitt preg.
- Som utlending og utenforstående blir man gjerne møtt med litt skepsis der oppe. Det er et annerledes marked å forholde seg til. Det har vært nybrottsarbeid som har krevd kapital, tålmodighet og stå-på-vilje, forteller Berge.
Det har aldri stått på innsatsviljen hos Atle. Selv kaller han seg en «generalist», ingen spesialist. Ei heller en kontormann. Han har tatt del i alle sider av driften helt fra starten av. Fra søppelplukking til lederansvar. Og han har vært en tydelig læremester i selskapskultur og bedriftsutvikling for neste generasjon.
Orden og arbeidsmoral
Fra barnsben av har arvtakerne Svein Atle, Eiolf og Turid fått grundig opplæring i suksessoppskriften: Kvalitet, tillit, system, god arbeidsmoral, et godt nettverk og ikke minst: orden. Turid husker godt hvordan hun fikk kombinert opplæring i miljø- og økonomi av faren, ved å samle tomflasker.
«Sjå her Turid, nå har eg snart nok te ein is på Statoil, eg», foreleste Atle da han plukket opp ei tomflaske fra grøftekanten og la den baki bilen med en allerede pen liten samling pantegods. Til og med ei gullklokke har gått tapt i Atles engasjement for god orden og miljøvett. Klokka han hadde fått til et jubileum, måtte han se tapt i en søppelcontainer i en overivrig rydderunde i Ølenvåg.
Før han selv gikk inn i bransjen, var biler og maskiner hans store interesse. Det var begrenset iver for betong.
ØB-kulturen
Under et skoleår i Tyskland tidlig på 70- tallet, ble interessen for betongbransjen og bedriftsutvikling vekket. Det var også der han plukket med seg elementer av det som skulle bli den karakteristiske Ølen Betong-kulturen.
- Jeg har lært mye av folk fra andre kulturer. Den tyske modellen med system og god arbeidsmoral var lærerik. Ølen Betong har en god del av dette “tyske” i seg, sier Atle.
Siden hjemkomsten fra Tyskland har han vært en bærende kraft i utviklingen.
- Vi startet med tomme hender. De fleste penger vi har tjent, har vi brukt på utvikling, sier Atle. Med olje og gass-eventyret i Norge har Ølen Betong fulgt utviklingen parallelt, forteller han. Oppdrag for utbyggingen på Kårstø, Mongstad og Ekofiskveggen satte krav som selskapet vokste med.
- Nøkkelen til suksess er å kunne omstille seg. Vi har fulgt mange av de største entreprenørene i landet og tilpasset oss nye tider. Det er viktig å vite hvor man trengs til enhver tid, sier Atle. Slik legger han også opp arbeidsdagen: På kontor og i ledelse når det trengs. Og i ryddearbeid eller bak maskinrattet når det trengs.
