I 2020 lever dingsene sitt eget liv

Tenk deg en levende kjøkkenbenk, lyspærer som den nye GPSen, den førerløse bilen eller nettrevolusjonert helsevesen. Velkommen til Tingenes internett, til IT-bransjens revolusjon og til Arrow Norways nåtidsmarket.

Av Kari Aakra

Publisert: 18.juni 2015

- I årene som kommer vi se fremsiden se uendelig mange døde ting få liv. Allerede er Tingenes Internett, «Internet of Things» (IoT), en av de største trendene i it-bransjen. Fremover vil vi se en rekke selskaper som bruker internett som plattform for å utvikle helt nye ting,  forteller astrofysiker og forfatter Eirik Newth. 

Foran 250 leverandører, kunder og ansatte på Arrow Norways teknologiseminar presenterer Newth fremtidens verden, der Tingenes internett har inntatt hverdagen vår. 

 - IoT blir springbrettet for den neste generasjonen innovatører, poengterer han, helt i tråd med seminarets tema for året, «Heroes of Innovation». 

Newths fremtidsvisjoner er ikke science fiction. Her snakker vi fem og ti år frem i tid, og nåtiden for Arrow Norway. Arrows mantra er «Five years out», og det er i 2020 at Tingenes internett for alvor vil innta hverdagen vår. Det verdensledende teknologiselskapet Gartner Group spår at det i løpet av fem år vil være mellom 25 milliarder IoT-ting på markedet. Utviklingen er allerede godt i gang, og det er nettopp dette som utgjør Arrow Norways største satsingsområde i dag, forteller daglig leder for Arrow Norway, Frode Robberstad. 

 - Fremtiden for oss er apper som snakker sammen. Det er dette som endrer bransjen vår nå, og som kan løfte oss til helt nye høyder. Med utviklingen av IoT nå kommer vi til å få kunder som ikke eksisterer enda. Alt fra dagligvarer til forsvar og helsebransje retter seg nå mot utviklingen av IoT-teknologi, og vi har ligget steget foran i noen år allerede, forberedt på den revolusjonen som nå kommer, sier Robberstad, som var vertskap for teknologiseminaret 9. juni. 

Se for deg at du er i en butikk på jakt etter en vare. I dag vil vi spør en butikkmedarbeider om å vise oss veien. Med smarte lyspærer i butikken vil mobilen din hente informasjon fra lyskoder i lyspærene og dermed fortelle deg veien til varen via telefonen. Lyskodene kan også implementeres i gulvtepper, de kan lyse opp og kommunisere til telefonen din hvor du skal gå. Her vil jo ikke en GPS være god nok, med smarte lyspærer snakker vi om centimeter-presisjon. Lyspærene er blitt et kartsystem.

Både Apple og Phillips har den siste tiden jobbet med smart-lyspæren, som i fremtiden kan kontrolleres av og kommunisere med mobilen. IoT-lyspærene vil ha integrerte små datamaskiner, sensorer og nettilknytning. 

 - Når vi tenker på Tingenes internett, tenker vi ofte på ganske konvensjonelle ting: fjernkontroller, smart-TV og smarthus. Dersom IoT lykkes vil det bli en plattform for all verdens kule ideer, sier Newth.

 På Ikeas fremtidskjøkken anno 2025, vil du sannsynligvis ha levende og intuitive kjøkkenbenker og hvitevarer. 

Forestill deg at du kommer hjem med handleposen og legger grønnsakene på kjøkkenbordet. Bordet vil da automatisk gi deg oppskrifter for varene og hvilke redskaper du trenger for å lage retten. Den vil også gi deg beskjed om andre ingredienser som trengs og hvilke du eventuelt mangler. Og det du mangler av ingredienser kan hentes frem av en drone. Kjøleskapets hyller har fått induksjonsteknologi, og gir deg beskjed når matvarer nærmer seg utløpsdato. Mange av varene har også smart emballasje. Når boksen med oppvaskmiddel eller kattemat begynner å bli tom, registrerer den det selv og bestiller påfyll.

 - 2025s kjøkkenbenk er et kult konsept, men det interessante er at IoT-innovatørene gjør noe helt nytt med gamle ting som egentlig aldri har forandret seg. Som et bord, en stol eller en flaske - ting vi har kjent til i årtusener. Ta flasken for eksempel, når den blir i stand til å registrere hva du gjør med den og kan respondere på det. Tenk hva Coca Cola kan komme til å finne på av kule ting da!? De kan forandre virkeligheten, forteller Newth. 

 - Internett-tingene vil i fremtiden ikke bare påvirke omgivelsene våre, men også vår egen adferd. Det gjør de allerede nå, sier Newth, og peker på aktivitetsmåleren han har på armen. 

Data fra slike dingser har startet nye forretningsstrategier i flere bransjer. Blant annet har forsikringsselskap oppdaget verdien av dette. 

Virtuelle kollegaer

- iPhonen din vet alt du gjør: hvor du er, hvilke apper og nettsider du bruker, hvor raskt du beveger det, om du akselererer eller er i ro. Kanadiske forsikringsselskap utvikler nå en app med sensorer som kan gi dem denne informasjonen og dermed et bilde av kjøreegenskapene dine. I dag er bilforsikringen vår basert på statistikk: alder, kjønn, bosted og biltype. Med denne teknologien vil forsikringsselskapet gi rabatt på forsikringen din, etter hvor god sjåfør du er, basert på informasjon fra appen. Med andre ord kan du spare penger på å være en god sjåfør, og slutte å betale penger på grunn av andres dårlige kjøreadferd, forteller Newth.

 Han tror også at data fra slike apper kan bli så verdifull at det vil kunne danke ut eventuelle motargumenter fra personvernlover.

 

- Har passert menneskelig kapasitet

Om fem år vil vi ha smartsystemer som tar for seg helt konkrete, svært vanskelige oppgaver som har høy nytteverdi. Disse har vært umulig for maskiner å gjøre inntil nå. 

 - Som en ny plattform for den neste generasjonen innovatører har IoT allerede kommet langt. Systemene har i noen tilfeller faktisk passet menneskelig kapasitet. Når det gjelder en så kognitivt utfordrende oppgave som visuell gjenkjennelse av bilder, er visse nettjenester allerede blitt bedre enn mennesker, poengterer Newth. 

Nettskyen vil også bli et verktøy for ytterligere IoT-innovasjon. Til nå har skyen vært brukt som et sted for å lagre data og kjøre applikasjoner. Nå vil det bli et sted hvor innovatører og produsenter kan utvikler nye IoT-produkter. 

 - Man vil kunne blir virtuelle kollegaer, sier Newth. 

 Det er ikke bare i hjemmet at IoT-teknologien gjør sitt inntog. 

 - Helsevesenet i den vestlige verden står overfor mange av de samme utfordringene: for lite penger, for få ressurser, eldrebølge og en befolkning som lever lengre. Dette er en bransje der databehandlingen kan være vanskelig, og det mangler god data-kompetanse hos de praktiserende. Samtidig tenker alle at individualisert helsevesen er fremtiden. Spørsmålet er da om det er mulig å reutdanne systemet? Kan noe av den menneskelige kompetansen erstattes eller forlenges ved hjelp av datamaskiner, spør Newth.

 IBMs Watson-system har i løpet av de siste årene jobbet med nye løsninger for helsevesnet. IBM lanserte nylig en tjeneste innen individualisert kreft-behandling basert på DNA-testing. IBM vil automatisere denne prosessen, og har utviklet en helse-sky som plattform for leger, forskere og forsikringsselskaper. 

 - Å analysere en kreftsvulst i dag kan ta uker. IBM vil finne en løsning hvor dette kan gjøres på minutter. Noe som igjen vil frigjøre medisinsk personell som kan brukes til andre tjenester i helsesektoren hvor de trengs, forteller Newth. 

På selvstyr

Smart-telefonene er i dag en avansert versjon av datamaskinene mange av oss vokste opp med. Vi må samhandle med dem for at de skal gjøre noe. Men tenk når man får telefoner som gjør ting automatisk? En telefon som kjenner dine preferanser og oppfatter handlingene dine, og som dermed kan forutse hva du skal gjøre? 

 - Det er en veldig vekst innen selvkjørte og autonome systemer. Vi har allerede hørt om Googles selvkjørte bil, og mange av de store bilprodusentene har fått øynene opp for teknologien. Resultatene er ganske forbløffende. En avis meldte at Google-bilen hadde kollidert 11 ganger i California. Men det avisen ikke fortalte var at Google-bilen var blitt truffet 11 ganger, og alle tilfellene var små hendelser som folk vanligvis ikke bryr seg med å rapportere. Ha også i mente at 95 prosent av alle bilulykker faktisk er forårsaket av mennesker, påpeker Newth. 

 - Bilen er en del av Googles strategi til å bli den foretrukne plattformen for autonome, selvstyrende innovasjoner. Når systemer blir autonome vil folk bygge forretning på slik innovasjon. Med autonome biler vil for eksempel transportbransjen kunne spare enorme kostnader, i tillegg til at en også kunne redusere antallet ulykker, sier Newth. 

 Mulighetene innen IoT er enorme, og nøkkelen er å vite hva som blir det neste, påpeker Newth.

 - På slutten av 80-tallet var det allerede ideer om internett, kommunikasjon via tv, online betalingsløsninger og til og med det vi i dag kaller sosiale medier. Folkene bak Amazon og iPhonen, fant ikke opp løsningene, men de tok ideen og skapte den om til noe folk kunne bruke.  

@Render("ArticleList", CssClass: "infobox equal-height col-box col-xs-12 col-sm-6 col-md-3 col-lg-3", tags: "Arrow", Display: "image title", TitleIsLink: "yes", MaxCount: "4")