Restaurerer et av Rogalands eldste bygg
Nordbohus Haugaland med Vidar Miljeteig er i innspurten av sitt aller første restaureringsprosjekt for Rogaland fylkeskommune. Så godt har de utført jobben at det kan vanke flere oppdrag - dersom Miljeteig & co er interesserte. Foto: Torleif Heggebø
Et av Rogalands eldste stående bygg står i Stokkadalen i Nedre Vats. Med tømmer hugget rundt 1590 og bygget reist før 1650, er løa til Halvard Stokkedal automatisk fredet. Restaureringsarbeidet tar Nordbohus Haugaland seg av.
De samme tømrerne som blant annet bygger nye Nordbohus for ølensbrødrene Robert og Ørjan Furdal i Kambe-feltet Etne - Tore Vaa og Dirk Tegge - har også de siste fire-fem årene vært engasjert i restaureringen av den gamle løa. I Etne var det kranselag i begynnelsen av juni. Om ikke altfor lenge kan frivillige lag og foreninger ta løa i Stokkadalen i bruk.
- Kontrasten er stor fra nybygg og kranselag i Etne til restaureringsprosjektet vi holder på med her i Stokkadalen, slår driftsleder Vidar Miljeteig i Nordbohus Haugaland fast. Han inviterer oss til synfaring sammen med rådgiver Signe Oddbjørg Råen i Seksjon for kulturarv i Rogaland fylkeskommune.
- Løa i Stokkadalen er en av de eldste, kjente stående bygningen i Rogaland. Et stabbur som står på Kolbeinstveit i Suldal er det aller eldste, forteller Råen.
I følge Wikipedia er stabburet, det såkalte Guggedalsloftet, datert til 1281. På 1930-tallet ble stabburet flyttet fra gården Guggedal i Bråtveit ved Suldalsvatnet til Mosvannet i Stavanger. Der ble det en del av Ryfylketunet, for så å bli flyttet tilbake til Suldal og Kolbeinstveit på 1950-tallet.
Tømmeret felt i 1590
- Vi er ikke helt sikre på når løa i Stokkadalen ble reist, men undersøkelser indikerer at tømmeret som er brukt er hugget rundt 1590. Løa er et unikt bygg i Rogaland - et svært grindbygg - og så sjeldent at vi blant annet får midler fra Riksantikvaren til restaureringen, forteller Råen.
Hvor mye hele restaureringen kommer til å koste kan hun ikke si noe eksakt om, men det har vært en møysommelig prosess over mange år.
- Det er strenge krav til slike restaureringsprosjekter. Kun det som er råttent og helt ubrukelig kan skiftes ut. Resten skal tas vare på, og nye byggematerialer må tilpasses de gamle stokkene og bordene, forteller hun.
- Det har ikke vært snakk om standardmateriell, skyter Miljeteig inn.
- Vi har hatt god hjelp fra sagbrukeier Harald Frøyland i Tørsdalen. Han har vært med oss i Stokkadalen, målt og tegnet skisser, for så å skjære og tørke tømmer og plank til prosjektet. Trespiker har Tore Vaa håndspikket en for en. Det har ikke vært snakk om å sløse med disse spikrene, nei. Mistet man en ned under festing av bord på veggene, så plukket man den opp igjen. Ingen løse spikrer rundt husveggene her, med andre ord, smiler Miljeteig.
Et sørgelig syn og en møkkajobb
- Vi begynte så smått rundt 2008/2009, men kom ikke i gang for fullt før i 2011, forteller Miljeteig.
- Synet som møtte meg da jeg første gangen kom til Stokkadalen kommer jeg ikke til å glemme med det første. Det tok litt tid å få oversikten og finne ut hvordan vi kunne begynne. Alt som kunne bevares, skulle bevares. Minst mulig skulle skiftes ut, og det som ikke kunne brukes måtte erstattes med «identiske» materialer.
Miljeteig mimrer over oppryddingsjobben. De nevnte tømrerne fra nybyggene i Kambe-feltet var også involvert i restaureringsprosjektet i Stokkadalen.
- Først av alt kledde jeg dem opp i «romdrakter» og sendte dem inn i løa for å rydde og spa ut gammel møkk. Det var litt av en møkkajobb, kan du si.
Møtelokale og lager for frivillige lag
Når Miljeteig og tømrerne hans er ferdige med restaureringen - ennå litt uvisst når - er tanken at frivillige lag og foreninger som speidere, 4H-medlemmer, jegere og fiskere skal kunne bruke løa til møtevirksomhet og lagerplass for kanoer, kajakker og jakt- og fiskeutstyr.
- Så langt har vi byttet ut sutak, lagt inn nye åser og felt inn nye stokker der tømmeret var råttent. Det meste av kledningen er skiftet ut. En stund snakket vi om å legge teglstein på taket, men har bestemt oss for firkantskifer. Taket er lektet for dette formålet, og så snart vi finner egnet skifer blir dette lagt på plass. Vi må også få på plass vinduer, og gulvet må sikres før de frivillige organisasjonene kan flytte inn, forteller Miljeteig.
Godt jobbet - nytt opdrag på gang
Et annet bygg på Gjerde er mer eller mindre sammenrast. Det er tanker om restaurering, og rådgiver Råen ymter frampå til Miljeteig.
- Det kreves god kompetanse for å utføre slike jobber. Nordbohus Haugaland og Vidar Miljeteig hadde ikke utført slike jobber tidligere, så det var med en viss klump i magen vi satte dem i gang her i Stokkadalen, sier Råen.
- Jobben har imidlertid gått helt fantastisk, og det er ikke oss imot å benytte tømrerne deres på flere tilsvarende prosjekter, legger hun til.
