Rekordår og spesielt oppdrag på Romsa

Årlig tas det ut mellom 15.000 og 20.000 kubikkmeter tømmer i Vindafjord. Det største prosjektet i 2016 var uttak av 3800 m3 tømmer på Romsa. For Vestskog totalt ble 2016 et rekordår.

Av: Hagevik, Ellen Marie Publisert: 18. januar 2017

Vindafjord er en av de to største skogbrukskommunene i Rogaland med 217.611 dekar produktivt skogsareal. Noen som tilsvarer vel 36 prosent av landarealet. I 2015 ble det tatt ut 16.826 kubikkmeter tømmer. I 2014 og 2013 henholdsvis 13.700 og 20.657 kubikkmeter.

- Det kan svinge veldig fra år til år, men de seinere årene har uttaket stort sett lagt på mellom 15.000 og 20.000 kubikkmeter, sier Gitte Halvorsen, skogbruksansvarlig i Vindafjord kommune.

Kort om Vestskog

Vestskog er et andelslag for hele Vestlandet med skogeiere fra Sokndal i sør til Selje i nord. I de tre fylkene er det til sammen 30 lokale skogeierlag. Omsatte i fjor 400.000 m3 tømmer til en anslått verdi på 111,5 millioner kroner.
Driftsorganisasjonen har avdelinger i Sør-Rogaland, Nord-Rogaland, Sunnhordland, Midt- og Nordhordland, Indre Hordaland, Nordhordland og Ytre Sogn, Indre Sogn, Sunnfjord og Ytre Sogn og Nordfjord.
Her kan skogeierne få faglig hjelp og innspill til alt som har med skogsdrift, skogbruksplanlegging tømmeromsetning, vei og utmark å gjøre.
I Ølen har Nord-Rogaland kontor, og der arbeider skogbruksleder Njål Søndenå, transport- og logistikkleder Inga Apeland og skogbruksleder Frode Kloster.

Vestskog er en av to store aktører innenfor skogsdriften i Vindafjord (se faktaboks). Den andre er Nortømmer, som er et heleid datterselskap av skogeierorganisasjonen Norskog.

Ny rekord for Vestskog

Vestskog har økt uttaket av tømmer årlig, og i 2016 ble det satt ny rekord med 400.000 m3 totalt. I vårt distrikt leveres det mest tømmer fra Vindafjord og Suldal.

- Det ble hugget 19.639 m3 i Vindafjord og 8.090 m3 i Suldal i regi av Vestskog, sier transport- og logistikkleder Inga Apeland.

6. januar var det offisiel åpning av Vestskogs nye tømmerkai og utvidet lagerområde på Søndenåneset.

- Vi regner med et årlig kvantum på 30.000 m3 på tømmerkaien. Antallet anløp har vært 12-15 i året. Det vil nå øke til det dobbelte framover, sier Apeland.

Romsa – et helt spesielt prosjekt

Uttaket av tømmer på Romsa var det største prosjektet i Vindafjord i 2016. Oppdragsgiver var Friluftsrådet Vest, og jobben ble gjort av Vestskog med Søndenå Skogsdrift og Hjelmeland Hogst & Service som entreprenører. To lag var i full drift hele oktober. Det var hovedsakelig gran som ble tatt ut, og løvskog og furu som ikke var i veien for driften ble stående igjen. Hogstfeltene på Romsa nord, midt, sør og Herøy skal tilbakeføres til beite.

Fakta om Romsa og frøplantasjen

Romsaøyene har et totalt areal på 1800 dekar, og rundt 1400 av disse er dekt av skog. Hovedsakelig planta gran og trær som har spredt seg fra den. Rundt 100 dekar er løvskog og den freda kristornskogen i Romsa naturreservat er rundt 20 dekar.
Det var folk og gårdsbruk på Romsa fram til mot slutten av 50-tallet. I 1958 takket alle grunneierne utenom en ja til å selge til Skogbrukets og skogindustriens forskningsforening.
Den første utplantingen av gran for frøproduksjon startet allerede samme år. I 1962 var det plantet rundt 50.000 planter med norsk gran. Da granplantingen ble avsluttet, var 4-500 dekar på sentrale deler av alle tre øyene beplantet.
Målet med frøplantasjen var å forsyne planteskolene i Norge med frø, men resultatene ble ikke som forventet. Klimaet på Romsa var trolig årsaken, og i 1971 ble forsøkene avsluttet.
Etter det vokste granskogen seg høy og tett og tok over stadig mer av det gamle kulturlandskapet. Første runde for å åpne opp Romsa igjen ble gjort i 1996. Da ble det tatt ut 4500 m3 tømmer, og året etter 1200 m3. I løpet av oktober 2016 ble det tatt ut 3800 m3.
Høsten 1991 ble Romsaøyene kjøpt av Nord-Rogaland og Sunnhordland Friluftsråd (nå Friluftsrådet Vest), Ølen kommune, Direktoratet for naturforvaltning og Statskog. En unik avtale som sikret aktiv forvaltning av naturmiljø og friluftsliv på øyperlen.
I dag er Romsa et vel tilrettelagt friluftsområde med blant annet kaier, badeviker, grillhytter og åpent naust. Det forvaltes fortsatt på en helt spesiell måte: Friluftsrådet Vest forvalter Romsa-øyane som friluftsområde. Statskog har ansvaret for skogen. Kystlaget Romsa har ansvaret for Haukelandstunet. Fylkesmannen i Hordaland, miljøvernavdelinga har ansvaret for kristtornskogen. Ølen båtlag forvalter huset på Herøy. Bjoa Båtlag forvalter Professorhytta.i
Kilder: Vestskog og «Romsa – ei perle i Sunnhordland», hefte utgitt av Friluftsrådet Vest og Statskog.

- Dette er ikke det største prosjektet vi har hatt, men helt klart et av de mest spesielle. Hver rekke med gran har et nummer, og det er data på alle trær fra de ble plantet og fram til i dag. Det er sjelden, sier Njål Søndenå, skogbruksleder for Nord-Rogaland i Vestskog.

- Jobben ble lagt ut på anbud, og vi valgte Vestskog fordi de hadde den beste løsningen. Vi er godt fornøyd og hadde jevnlig kontakt og oppfølging, sier Oddvin Øvernes, daglig leder i Friluftsrådet Vest.

Tilbake til før frøplantasjen

Det var andre gang det ble hugget på Romsa i nyere tid, og øyene er i ferd med å bli mer lik det de var før frøplantasjen ble plantet fra slutten på 50-tallet og begynnelsen av 60-tallet (se faktaboks).

- Noe finpuss må vi ta til våren, men hogsten gir allerede nå et løft for friluftslivet. Det er åpnet opp til flere badeviker, turstiene får mer utsyn, kulturminner i form av murer og tufter kommer fram, og ikke minst blir det mer areal til telting, soling og andre friluftsaktiviteter, sier Øvernes.

Driften hadde et uvanlig godt vær, særlig de første ukene i oktober, og det bidro til høy effektivitet. Første last med tømmer gikk til Tyskland med båten «Heidi» allerede 12. oktober. Siste båt ble lastet fra lekteren 21. oktober. Resten ble fraktet inn til Bjoa tømmerkai, og totalt ble det tre båtlaster med Romsa-tømmer.

Høster det forfedrene plantet

- Mesteparten av skogen som hugges i dag er plantet for to generasjoner siden. Altså er det barnebarna som tar ut det besteforeldrene plantet. Med god planlegging kan man endre på dette slik at det kan høstes hvert femte eller tiende år slik at alle får glede av skogen. Her kan Vestskog bidra på flere måter, sier Søndenå.

Skogeierne har fornyingsplikt når felt hugges. Det betyr at det enten må plantes på nytt eller omdisponeres til annen næring som beite, hyttefelt osv.

- Vestskog Nord-Rogaland bidro i 2016 til at det ble plantet vel 100.000 nye planter i Vindafjord, Etne, Tysvær, Suldal, Sauda, Haugesund, Karmøy, Sveio og Bokn i felt som ble hugget i 2015 eller 2014. Plantingen kan gjøres maskinelt noen steder, men her på Vestlandet med mye utfordrende terreng, må det som regel gjøres manuelt, sier Søndenå.

Et dyktig planteteam på fire personer gjør unna et felt raskere enn de fleste tror er mulig. På Stråtveit i Nedre Vats ble det i fjor høst plantet i et felt som ble hugget i 2015. I løpet av to dager ble det plantet vel 9.000 nye vossagran på et 36 dekar stort omårde. Det er vel 1000 planter dagen per mann.