Hatteland, Lyse, BKK, Smedvig, Haugaland kraft og Ryfylke IKS setter nå fart i planene om å bygge en nasjonal fiberkabel mellom Norge og Storbritannia. Arbeidet med prosjektet ble initiert av fylkeskommunene i Rogaland og Hordaland og selskapene som driver med næringsutvikling i regionen. I sommer ble No-Uk Com AS etablert for at Englandskabelen skal realiseres, skriver No-Uk Com AS i en pressemelding.
Mengden data i verden vokser enormt og vil fortsette å vokse. Englandskabelen er et virkemiddel og døråpner for etablering av ny digital kraftkrevende industri. Kabelen vil også koble Norge opp mot resten av verden siden det allerede er å plass en fiberkabel mellom Storbritannia og USA.
- Bygger du vei, vil trafikken øke
- Norge har alle forutsetninger for å bli en stor aktør innen datasenterdrift og IT. Vi har et stabilt politisk klima og rikelig med tilgang på grønn energi, men vi mangler hovedveien som trengs for å bygge solid infrastruktur. Vi må ha flere traseer ut av Norge enn fra Østlandet, og en fiberkabel til Storbritannia vil også gi kort vei til USA, sier konsernsjef Stig Hatteland.
At det er store og seriøse aktører som er villige til å investere og tenke langsiktig, bidrar også til at Hatteland-konsernet vil investere i prosjektet.
- En sjøfiberkabel med denne kapasiteten vil også være positiv for infrastruktur og eksisterende virksomhet på land i tillegg til utbygging. I dag ser vi at store aktører etablerer seg i Danmark og Sverige. Årsakene til det er manglende infrastruktur og høye transportkostnader i Norge. Bygger du vei, vil trafikken øke, og Englandskabelen vil gi en boost til Vestlandet, sier Hatteland.
Er villige til å satse
Fram til 2020 kan Europa få opp mot 200 nye senter for bearbeiding av enorme datamengder. Et såkalt hyperscale datasenter kan bygges i tre trinn i løpet av ti år. Det kan skape 6800 årsverk over en periode på tolv år. I tillegg kommer 450 årsverk årlig når datasenteret er i full drift, skriver skriver No-Uk Com AS i pressemeldingen.
Prislappen på Englandskabelen er anslått til 465 millioner kroner, og investorene er klare til å sette i gang om Staten blir med på spleiselaget. Skjer det i høst, vil kabelen kunne være i drift fra 2019.
- Myndighetene har til nå trodd at markedet vil løse utfordringene, men aktørene venter på hverandre. Realiseringen henger på at myndighetene tar et nasjonalt grep gjennom å forplikte seg via statsbudsjettet for 2018. Vi er villige til å satse, men uten offentlig involvering denne høsten, så blir ikke prosjektet realisert i løpet av 2019, sier Ketil Barkved, daglig leder i No-Uk Com AS.
Må bytte ut kabler fra 90-tallet
En fiberoptisk sjøkabel mellom Norge og Storbritannia er også et nasjonalt grep for å sikre ytterligere nødvendig kapasitet mot utlandet og diversitet i markedet.
- Dagens marked kontrolleres av få aktører. Kablene til utlandet, som ble bygd på 90-tallet må byttes ut for å møte fremtidens krav fra globale grønne datasentre. For globale aktører vil en ny kabel redusere risikoen, øke fleksibiliteten og gi verdifull kapasitet, sier Dag Aanensen, prosjektleder for Englandskabelen.
