Seniorrådgiver og dreng i 80
Han kunne gått av med pensjon for 18 år siden, men det ville blitt alt for kjedelig. Pensjonisttilværelse er et fremmedord for Martin Berge på Berge Sag i Ølensvåg. Han vil heller ta seg av huskalkuleringer når pc-en ikke klarer jobben.
- Jeg har vel jobbet med det meste. Vært selger, kjørt lastebil og vært daglig leder, forteller Martin Berge, Berge Sag-nestoren som har tilbragt en hel mannsalder i den tradisjonsrike bedriften i Ølensvåg.
Og hva er stillingstittelen nå?
- Seniorrådgiver! roper salgsansvarlig for XL-bygg-butikken, Frode Haugen fra sidelinjen.
Martin korrigerer:
- Jeg er vel heller en dreng, som går litt på selvstyr.
Pc-en er på plass. Men fremdeles er det penn og papir som gjelder. Og hodet, ikke minst. - Disse datasystemene er ikke så flinke med kalkuleringer på hus som ikke er standardprosjekt. Da pleier jeg å få jobben.
Danker ut pc-en
Da han fylte 62 år var det ikke snakk om noe pensjonistliv. 21. september bikket han 80. Fremdeles er det uaktuelt å ikke gå på jobb hver dag, til samme arbeidsgiver han har hatt siden 1947. Det er stort sett kalkuleringsjobber det går i nå.
Pc-en står pent plassert på sidepulten, men utenom epost og nettaviser, holder han seg til penn og papir fremdeles. Noen ganger må han til og med ta jobbene dataprogrammene ikke klarer å hanskes med.
- De kalkuleringene som ikke er helt plankekjøring havner ofte på bordet mitt. Disse datasystemene er ikke så gode på prosjekter som ikke er standardhus. Jeg pleier ta meg av regnejobben på arkitekttegnede hus og spesialjobber, forteller han.
Ellers går dagene i noe salg, kombinert med drøs med gamle og nye kunder.
Protokoller og regnskapsbøker datert tilbake til 1888 tas ofte frem. Men det meste av butikkdriften fra 1947 tar Martin Berge fremdeles på husken.
Hus til tre generasjoner
En dag han kom på jobb stoppet en kvinne han ved butikkdisken.
- Husker du meg? Du solgte meg et hus i 1973, fortalte hun.
Akkurat det hussalget kan ikke Martin huske. Det skal godt la seg gjøre etter hundrevis av solgte hus gjennom snart 70 år i tjeneste. Men noen husker han bedre enn andre, og kundeforholdene har til og med gått i arv.
- Jeg har solgt hus til tre generasjoner i de samme familiene. De «godt voksne» kundene våre kommer ofte inn til meg, de kjenner meg fra tidligere handler. Nå de yngre skal bygge seg hus, har de av og til med seg foreldre. Da ender ofte de også opp hos meg, ler han.
Faren Petter trådte til i Berge Sag-tjeneste som 16-åring. Martin var like ung da han hadde sine første arbeidsdager hos faren i etterkrigsårene. Det begynte med noen timer i helgene og på kveldene.
- Jeg fikk min første lønning i 1947. 1 krone i timen, husker Berge.
I årene som fulgte ble det flere timer og fast jobb. Den gang var de fire personer på Berge Sag-kontoret.
- Jeg kalkulerte, faren min tegnet, Sverre Aalvik holdt orden på bøkene, og Selma jobbet på kontoret og hold orden på oss alle. En gang skulle en huskjøper innom og gjøre opp. Prislappen var 50 473 kroner og 25 øre. Han mente at Selma burde runde av til en null i håp om avslag på noen hundrelapper. «Jada», svarte Selma, «vi sier 50 473 kroner og 20 øre, da», ler Berge.
Tar vare på historien
Fra 1947 har han stort sett vært på plass, med unntak av «litt tid på snekkerskole og handelsskole». Ellers er det meste selvlært. Og mye av kunnskapen han sitter inne med kommer godt med. Det er nemlig ikke alt som står på byggepensum anno 2015.
- Jeg blir her så lenge det er bruk for meg, sier 80-åringen. Som husets eldste medarbeider bevilger han seg litt lengre lunsjpauser, men utover det er den vanlige arbeidsdager på Martin Berge.
- Det er ikke sjelden de stikker innom med spørsmål, disse «unge». Plutselig dukker det opp gamle dører eller gamle tømmerhus som de ikke har vært borti før. Slik pleier jeg kjenne bedre til, forteller han.
En god del av kunnskapen – som skipsbygging - har gått inn i Berge Sags historiebøker, bøker han for øvrig holder god kontroll på nederst i kontorskapet. Protokoller og regnskapsbøker datert tilbake til 1888 ligger pent og pyntelig stablet, men er tydeligvis godt lest. Berge drar frem en regnskapsbok og vet nøyaktig hvor han skal finne det han er på jakt etter.
Han blar frem til en regning fra 1947: 403 kroner og 10 øre for 139 timers arbeid, og 25 kroner for noen overtidstimer for snekkerarbeid på et nytt styrehus på MS Barodd.
- Båter var en stor del av forretningen tidligere. Vi bygget båter selv, og gikk deretter over til å kjøpe stålbåter som vi bygget om og solgte. I 1967 hentet vi en tråler i Biscaya-bukta i Frankrike, og seilte den hjem i slutten av januar. Båten ble fikset og solgt. For noen år siden så jeg at den var blitt tatt med smuglerlast i Sognefjorden. Etter det ble den visst solgt til en engelskmann som bygde den om til lystbåt. Tror faktisk den er i drift ennå, forteller Berge.
I løpet av 90-tallet tok sønnene over – Per, Geir og Jan, som i dag driver ulike deler av forretningen. Og de har klart seg godt, mener faren.
- Jeg så nok ikke for meg at selskapet kom til å vokse seg stå stort, så fort. De har vært flinke. De har adskillig flere til å hjelpe seg, men også enda flere og mer arbeid å ha ansvar for, sier Berge, som blir værende på kontoret så lenge som sønnene vil ha ham der.
Og noen frynsegoder har han da også, som 80-åring i fulltidsjobb: Litt ekstra lange lunsjpauser for eksempel.
- Jeg lager middag, spiser middag, leser avisen og tar en middagshvil etter. Da kan pausene trekke litt ut, smiler han bak brillene.
