Satser på robotfjøs og dyrevelferd
På gården til Rolf og Gerd Garpestad er hverdagen som bonde virkelig forandret. Her tar maskiner styringen over melking og fôring, kosting og spyling i det 2100 kvadratmeter store fjøset.
Gerd Garpestad jobber for fullt på kjøttfabrikken Fatland, mens Rolf Garpestad har lange arbeidsdager som trailersjåfør. Da er det greit at noen ting går automatisk i fjøset. Alle foto: Jan Henrik Heggebø
Publisert: 19. juli 2016
Automatikken tar mer og mer over i landbruket. Det er noe Garpestad-bøndene også har fått med seg. Selv har de i mange år hatt tanker og planer om å bygge sitt eget såkalte robotfjøs.
Fra oppholdsrommet har bøndene god oversikt over området melkekyrne ferdes på. På samme gulvet spyler og koster en selvgående måkerobot området rent flere ganger daglig.
For godt og vel en måned siden ble planene realisert, og de to bøndene på Eio kunne ønske kyrne sine velkommen inn i et splitter nytt fjøs. Tidligere holdt de hjulene gående i flere, mindre fjøs. Nå er alle storfeene samlet i ett og samme, automatiske storfjøs.
- Det er en stor forskjell i forhold til i de tradisjonelle fjøsene vi har hatt tidligere. Dyrene har det bedre i et fjøs som dette, og det igjen gir oss stor glede av å være her. Selv om ting går på automatikk nå, så tilbringer vi jo faktisk mer tid her enn vi gjør i vårt eget hus, sier Gerd fornøyd.
Ny hverdag i nytt fjøs
Fra melking for hånd til automatisk melkerobot. Fra kosting av gjødsel til selvgående rengjøringsmaskin - hverdagen som bonde har virkelig forandret seg for Gerd og Rolf.
Ved hjelp av en melkerobot melkes kyrne akkurat når det skulle passe dem. Når kuen frivillig går inn i melkeroboten. Har den melk, melkes den. Hvis ikke sendes den direkte gjennom maskinen.
På spaltene - området hvor kyrene ferdes fritt - spyler og koster en selvgående måkerobot området rent flere ganger daglig. Gjødselen havner under spaltene, og når en viss mengde er samlet, vil en sentrifugalpumpe transportere gjødselen til et utvendig gjødsellager.
- Denne automatikken gjør at vi kan styre hverdagen etter eget ønske. Nå kan vi gå i fjøset når det passer oss, men det betyr likevel ikke at vi har mer fritid, forteller Rolf.
For de har begge en travel hverdag også utenfor fjøsdriften. Rolf har en 10 – 12 timers arbeidsdag som trailersjåfør, mens Gerd jobber fulle dager på kjøttfabrikken Fatland.
Da er det greit at noen ting i fjøset drives på automatikk.
Opptatt av dyrevelferd
Det 2100 kvadratmeter store anlegget er også utstyrt med kontor, kjøkken, bad og oppholdsrom.
Kontoret har store vinduer som gir god utsikt til både melkeroboten og området hvor melkekyrne ferdes. I den andre enden av fjøset står drektige kyr i egne behandlingsbinger, mens kalvene har sin helt egen avdeling.
Kjærligheten til dyrene og satsing på god dyrevelferd er noe som er en sterk drivkraft hos Gerd og Rolf.
- Vi har gjort det på denne måten fordi vi er opptatt av å følge nøye med på, og gi kalvene en god start på livet. Det er vanlig at ikke alle kalver overlever oppveksten, men hos oss er foreløpig samtlige friske og raske, sier Gerd.
Kontoret har store vinduer som gir god utsikt til melkeroboten. Ved hjelp av en melkerobot melkes kyrne akkurat når det skulle passe dem.
Her er Garpestad-bøndenes 65 kviger og 30 kyr utstyrt med fjøringer i liggemattene og alle har fritt område å bevege seg på. Det er det som gir bedre tilvekst for dyrene, mener bøndene.
I tillegg til automatdrevne maskiner har de to arbeidsjernene også en avløser og sønnen Rolf Egil, som er hjemme og hjelper til på gården i ny og ne. Det er i de tider Rolf og Gerd får anledning til å tenke på framtiden.
For en dag, om ikke med det samme, skal gården en gang føres videre til noen andre. Om det blir Rolf Egil eller noen helt andre som tar over er enda usikkert.
Det som derimot er sikkert er at dyrevelferden har en sikker framtid på Eio-gård.
