Det begynte med den aller første riggen som kom til Ølensvåg i 1994. Industrivernet til Westcon var – og er – velfungerende og oppdaterte, men hva med alle andre som blir involvert ved en alvorlig hendelse? 

- Alle nødetater og andre aktuelle instanser ble invitert til å bli kjent med prosjektet, riggen, området og hvordan ting fungerer om det skjer hendelser. Responsen var veldig bra, og etter det har det blitt mellom 120 og 130 slike beredskapsbefaringer, forteller KS/HMS-leder Gunnar Hustvedt hos Westcon. 

Han har jobbet på Westcon siden 1996, og beredskapsbefaringer er for lengst en naturlig del av HMS-arbeidet på verftet. En del større skip har også hatt slike befaringer, og Forsvaret har ønsket det for kystvaktskipene som er inne til klassing framover. 

- En fordel for alle involverte 

- Jeg kan ikke si at det er uvanlig, men en del kunder forteller at dette har de ikke opplevd før. Foruten beredskap og sikkerhet, er det viktig at de vi skal samhandle med ved en hendelse kjenner både oss, området og det som er nødvendig i forhold til rigg eller skip, sier Hustvedt. 

Lensmann Ingvar Gjærde har vært med på mange slike befaringer, og han mener det er viktig å delta hver gang. 

 - Selv om beredskapsplaner ligger i bunn, er hvert prosjekt forskjellig. Å kjenne prosjekt, hverandre og hvem som har ansvar for hva gir bedre samhandling om det skulle skje en ulykke eller oppstå brann. Å ha mest mulig kunnskap er en fordel for alle involverte, sier Gjærde. 

Han får full støtte av brannsjef Morten Svandal og funksjonsleder Nelly Oma for ambulansetjenesten i Vindafjord, som begge er med på befaringen om bord i KV «Nordkapp». Det er også industriverneleder Geir Johnny Tindeland og safety Anne Holmefjord Børve fra Westcon. Begge jobber tett opp mot «Nordkapp» mens skipet er i Ølensvåg. 

Forslag settes i verk umiddelbart 

«Nordkapp» ligger for tiden i dokk, og det arbeides fra kjølen til utkikkstønna. Det pågår varmtarbeid i hele skipet, og ellers innenfor alle fag som er knyttet til en klassing. Vannet om bord stenges i perioder av, og et av spørsmålene som dukker opp under briefingen med befalet er hvordan det løses om det skulle begynne å brenne. Under utvekslingen av informasjon, kommer også industrivernleder Tindeland opp med et forslag som umiddelbart blir bestemt skal iverksettes for å få enda bedre slangekapasitet fra baugen. 

Alle som var med (f.v.): Morten Svandal, brannsjef i Vindafjord, Ingvar Gjærde, lensmann i Vindafjord, Karl Arne Kristiansen, stuert og befal dekk KV «Nordkapp», Anne Holmefjord Børve, safety Westcon, Geir Johnny Tindeland, industrivernleder Westcon, Nelly Oma, funksjonsleder ambulansetjenesten i Vindafjord, Ole Nymoen, vaktsjef KV «Nordkapp», Jan H. Johansen, fungerende maskinsjef KV «Nordkapp» og KS/HMS-leder Gunnar Hustvedt, Westcon.

Fungerende maskinsjef Jan H. Johansen, stuert og befal dekk Karl Arne Kristiansen og vaktsjef Ole Nymoen, gir både en innføring i hvordan «Nordkapp» fungerer på sjø og ved kai. Info om oppbyggingen av skipet gjennomgås med hjelp av dekkskart og senere visuell befaring. Spørsmål og svar går begge veier og gir mye nyttig og viktig informasjon. 

Har tilpasset seg sikkerhetsreglene 

- Skulle noe skje, er det to helt forskjellige scenarier om vi er på sjøen eller ligger ved kai. Når vi er på sjøen må vi klare oss selv og har for eksempel 10-12 røykdykkere og lege om bord. Nå når vi ligger i dokk, er det minimumsbemanning med to røykdykkere, og alle nødetatene er tilgjengelig. Vårt mannskap bidrar selvsagt ved kai også, men for oss gjelder det først og fremst å få alle av skipet. Deretter står vi til disposisjon for ansvarlige etater. Å bli bedre kjent på denne måten er derfor veldig nyttig, men vi håper selvsagt at det ikke blir bruk for informasjonen vi har fått og gitt i dag, sier Johansen. 

Verken han eller Kristiansen har vært borti tilsvarende opplegg andre steder de har vært til kai med Kystvakta. 

- Å sette av tid til å bli kjent og se på løsninger sammen på denne måten er utelukkende positivt. Westcon tar HMS på høyeste alvor, og vi er svært fornøyd. Litt uvant i starten med så strenge sikkerhetsregler, men vi skjønner hvorfor alle må bruke hjelm og briller og har ingen problemer med å tilpasse oss, sier Kristiansen.