Gründerånden lever i beste velgående ved Lundeneset VGS. Seks ungdomsbedrifter har etablert egne selskap og skal gjennom et skoleår bygge opp og drifte virksomheten, med akkurat samme kjøreregler som gjelder ellers i næringslivet: salg, markedsføring, personalarbeid, økonomistyring, produksjonsledelse, kundepleie, distribusjon og lønnsomhet må jobbes med og vurderes kontinuerlig. 

Ekspertpanelet Brit Astrid Grønning (f.v), Merete Vårvik Matre og Magne Christiansen fikk presentert seks ganske ulike forretningsideer, og gav elevene noen gode tips for videre forretningsutvikling. 

Og 19. november skulle det pitches: samtlige forretningsideer og selskapenes første driftsmåneder ble presentert foran et ekspertpanel i Ungt Entreprenørskaps syretest, med påfølgende råd og tilbakemeldinger for veien videre. 

Panelet bestående av Brit Astrid Grønning i Ungt Entreprenørskap Rogaland, banksjef i Sparebank 1 SR-Bank Magne Christiansen og daglig leder i Medvind24 Næringshage, Merete Vårvik Matre, fikk et mildt sagt bredt spekter av nisjebedrifter å vurdere; fra tacoloff, skolegenserer, kalenderproduksjon til hjemmestrikk. 

- Var dere i utgangspunktet veldig ihuga strikkere siden dere valgte å satse på en strikkebedrift, undret Grønning etter at de fem jentene i Knittd UB hadde presentert konseptet sitt; salg av hjemmetrikkede tepper, pannebånd og sokker til alle mellom 10 og 100 år. 

- Det var egentlig bare to av oss som kunne strikke fra før, så da vi valgte å satse på en strikkebedrift måtte resten av oss bruke høstferien på å lære oss det, forteller daglig leder Alette Mattingsdal i Knittd UB. 

Det skal med andre ord ikke stå på innsatsen når elevene ved Lundeneset gründer. Og for flere av dem har omsetningen fått en pangstart. 

Som blant annet hjemmebaksten fra Bollene UB.

- Flere kunder

Kanelboller og sjokoaldeboller har slått an. Daglig leder og lagersjef Tonje Flesjå (t.v) og økonomi-, salgs-, og innkjøpssjef Karoline Hansen i Bollene UB må vurdere å øke produksjonen. 

- Vi har vært utsolgt hver dag til nå , sier Tonje Flesjå, daglig leder i Bollene UB, som har solgt unna kanelsnurrer og sjokoladeboller en masse siden oppstart. 

Bollene UBs målsetning er å dekke behovet for noe søtt i hverdagen, og siden etableringen har de sørget for å dekke søtsuget både hos medelever, lærerer og andre som bestiller ferskt hjemmebakst på døra. 

- Å ha solgt ut varene hver dag er jo et luksusproblem, men jeg vil tro dere har gode forutsetninger til å øke salget og utvide kundemassen. Har dere kapasitet til bake mer? Og viktigst av alt – er det fremdeles kjekt å bake boller etter så mye produksjon, lurer Christiansen. 

Mens økonomisjef Karoline Hansen drar litt på svaret, stemmer resten av gjengen i: å produserer boller er i grunnen en veldig sosial jobb. 

- Vi har vurdert å selge til enda flere. Vi har både kapasitet og økonomi til å trappe noe opp, så det må vi vurdere, konkluderer Bollene UB. 

- Tenk på alle lærere som vil ha noe godt i helgen? Eller alle som kjører forbi Ølen på vei til Vågslid i helgene? Her må dere bare tenke enda bredere i målgruppen, understreker Grønning.

- Finn et særpreg

Økonomiansvarlig Sara Karlsen og personalansvarlig Solfrid Myrvang benytter hver eneste ledige minutt på strikking for å holde takt med bestillingene. 

Produksjonen av hjemmestrikk har vært unormalt høy på Lundeneset de siste månedene etter at de fem jentene i Knittdn UB etablerte strikkebedriften. 

- Vi strikker gode og varme produkter, av høy kvalitet. Det ligger mye tid og arbeid bak, og kundene våre synes nok det er ekstra kjekt å få kjøpe noe som er håndlaget. I tillegg gir vi 20 prosent av overskuddet til Redd Barna, slik at kundene våre samtidig støtter et godt formål når de handler hos oss, forteller daglig leder, Alette Mattingsdal. 

- Det er viktig å ha særpreg, og det har dere fått til. Jeg tror mange kunder ønsker å støtte en god sak, og støtten til Redd Barna er veldig bra med disse produktene, påpeker Christiansen. 

Salget og forhåndsbestillingene har allerede gitt jentene nok å henge fingrene i.  

- Vi har solgt mye og fått inn en god del forhåndsbestillinger både på foreldredag og stander her på Lundeneset. Utover det markedsfører vi produktene på sosiale media, og får inn bestillinger der. Strikking er jo den viktigste delen av denne jobbe, så det går med en god del tid til det; både litt i timene og på fritiden. Det er jo en veldig kjekk ting å bruke tiden på, sier personalansvarlig Solfrid Myrvang, som også fikk med seg noen gode markedsføringstips fra Matre:

- Dersom dere kjenner noen som har mange følgere på Youtube eller sosiale media, kan det være lurt å kontakte dem. Gi dem noen av produktene deres, og kanskje de kan bidra til å  "booste" markedsføringen deres enda litt ekstra. 

 - Avtal møter

Multimedia UB selger helt egne kalendere som hovedprosukt i sin bedrift. Samtidig har det også tikket inn andre forespørsler, og nå skal de kanskje lage musikkvideo. Fra venstre:  Willy Johan Grøttem, Johannes Madland Gran, Mattias Roaldsnes, Ingebrigt Aas og Johannes Havn

Multimedia UB har et noe bredere produktspekter, og har både lagd egne kalendere, hatt foto-oppdrag og er i gang med det som kan bli en musikkvideo. 

 - Vi har jobbet mest med produksjon av egne kalendere, som finnes i to versjoner: en med bibelvers, en annen med lokale bilder. Vi håper å kunne selge inn kalendere til kunder med bilder tatt etter deres ønske, forteller daglig leder Ingebrigt Aas.

I tillegg har det også tikket inn en del andre oppdrag til de unge multimediale: 

- Vi har fått en forespørsel fra en lokal bedrift som ønsker vår hjelp til å bli litt mer synlige gjennom digital markedsføring. Og så har vi vært i dialog med kommunen om å produsere musikkvideo. Vi kommer nok ikke til å tjene så mye penger på den jobben, men tror det blir et kjekt oppdrag uansett, sier Aas, og Matre i panelet er enig: 

- Akkurat det kan bli et prestisjeprosjekt, så selv om dere ikke får noe inntekt på jobben, kan den bli god markedsføring for dere. Men hvordan har dere jobbet med å selge dere inn til kunder? 

- Det har vært litt utfordrende å få kontakt med bedrifter her. Vi har prøvd å få kontatkt via telefoner og eposter, men det har vært vanskelig å få «napp», innrømmer Aas, mens panelet er klare i rådet om å ikke gi opp.

- Ikke gi dere med telefonene, men ring og pass på at dere får avtalt møter. Det er veldig viktig at dere kan møte bedriftene og vise hva dere har å tilby. Det kan bety masse for dere i den prosessen dere er nå, påpeker Christiansen.

-  Vær "på"

Salg- og innkjøpssjef Joacim Vidnes og økonomi- og lagersjef Endre Lauvås har stålkontrol på forretningen og selvsagt økonomiske ambisjoner. 

Guttene bak Mulittekstil UB hadde i løpet av en uke fått mer enn 80 bestillinger på sine skolegenserer. 

- Vi selger t-skjorter og gensere hvor vi har utviklet design rettet hovedsakelig mot skoler. Målet er å selge produkter som skaper identitet og tilhørighet for både elever og ansatte. Vi har fått gode avtaler med klesforhandler og trykkeri, og tatt kontakt med andre skoler som kan være interesserte, forteller PR- og designansvarlig, Daniel Tonheim 

- Da vi skulle starte med skolegensere her på skoler, la vi ut ulike design på facebook og lot elevene bestemme hvilken versjon de foretrakk. Og prototypen vår ble finansiert av loddsalg, sier Tonheim. 

Panelet var imponert. 

- Dere virker til å ha fått en veldig god start, og dere har også tenkt gjennom økonomien i dette, sier Christiansen. 

Og her er det enda større muligheter for mer salg, mener Matre: 

- I forbindelse med eksempelvis  idrettsarrangement;  vær tidlig ute og vær "på" lag og organisasjoner som skal delta eller arrangere noe selv. Er dere raskt ute og i god tid tror jeg dere har gode muligheter for å selge til ganske mange flere enn bare skoler.

 - Tenk kreativ markedsføring 

Lariza Herigstad, Madeleine Matre, Petra Hansen  og Chayenne Berntsen i egen PåTrykk-kolleksjon. 

PåTrykk UB har også satset på egne kleskolleksjoner, og da spesifikt hettegensere og t-skjorter rettet mot ungdom. 

- Vi har valgt ut tre ulike trykk med ord  og uttrykk som er dagligdagse blant ungdom og appellerer til dem: «Kleint», «Sarkasme», og «Tenk positivt då». Vi har markedsført oss på sosiale media og allerede fått en del forhåndsbestillinger, forteller daglig leder Madeleine Matre, som fikk noen gode markedsføringstips fra panelet:

- Tenk litt videre på mulighetene for markedsføring; er det noen«influencers» her på skolen eller lokalt i Ølen som dere kan samarbeide med? Sjekk opp i om dere kan utruste dem med produktene deres, så får dere fort litt ekstra drahjelp i markedsføringen, rådet Merete Vårvik Matre. 

Prisøkning?

10 kilo kjøttdeig og 144 bagetter går med når Tacoloff UB starter produksjonen hver mandag. Andreas Sorteberg Vik og Daniel Møgster  passer på at det blir nok ost og mai i tillegg. 

Bagetter med tacokjøttdeig har vært en gjenganger hos Lundenesets ungdomsbedrifter. Årets Tacoloff UB har som forgjengerne solgt den populære tacovarianten til mandagslunsj hver uke. Ca. 10 kilo kjøttdeig og 144 bagetter har så langt gått med til produksjonen denne mandagen. 

- Det er 190 elever på skoler, og vi har solgt ut nesten alt hver mandag de siste fire ukene, så vi må nok øke produksjonen litt. Tacoloff har vært en tradisjon som UB-satsing her på skolen, og dette året skal vi også ha smoothie på menyen, forteller PR-sjef og økonomiansvarlig Sigurd Jørgensen. 

- Og hva er prisen, lurer panelet? 

- 15 kr per tacoloff, slik som det det alltid har vært, sier Jørgensen. 

Panelet mener derimot det er på høy tid med en prisøkning: 

- Alle varer øker jo i pris, og jeg tror folk glatt hadde betalt 20 kroner for dette, mener Christiansen. 

Og ja, det har vært forsøkt, men til noe lunke tilbakemeldinger, forteller Jørgensen: 

- Det var litt misnøye da vi økte prisen, så vi satte den ned igjen til 15 kroner. 

Panelet er likevel sikre i sin sak. 

- Om ikke mer en 1 krone opp, så vil det utgjøre en god del for dere etter hvert. Det er nok noe dere bør vurdere en gang til, mener Matre, mens Christiansen fisker etter mulighetene for egen tacolunsj: - Har dere kapasitet til å lage mer, og tar dere i mot bestilling? 

Ingen problem, ifølge Jørgensen: 

- Det kan vi fikse, vi må bare stå opp enda litt tidligere enn vanlig.  Hvor mange ville du ha?