Kjølig klima for klimaskogprosjekt

Da snakker vi ikke om klimaet mellom skogeiere og prosjektleder, men surt vårvær. Det la likevel ingen demper på interessen for det nasjonale pilotprosjektet der Vindafjord og Tysvær er med.


Arne Risøy stilte velteplass, skog og helt fersk skogbruksplan til disposisjon for skogdagen i Vikebygd lørdag 11. mars. Han kjøpte gården Øvrabø for fem år siden, og er i gang med forskjellige tiltak. Nå ønsker han å bli en av de første i Vindafjord som får plante klimaskog. 

- I den nye planen er det rundt 200 dekar skog på eiendommen. Jeg ønsker å utnytte potensialet som er her ved å ta ut bjørk og plante ny skog, sier Risøy. 

Foreløpig bor han i Ølen fordi det ikke er egnet hus til en familie på gården. Målet er å restaurere deler av gårsdtunet og bygge hus slik at familien kan bo på Øvrabø. 

Rogaland er et av tre fylker som er med i det treårige nasjonale pilotprosjektet «Planting for klima», eller klimaskogprosjektet som det ofte kalles (se fakta).

Nesten tidobling av sluttverdien 

I nord-fylket har Tysvær kommune vært med fra starten. Der skal de første feltene plantes til våren. Vindafjord kom til litt senere, og skogbrukssjef Gitte Halvorsen vil gjerne ha flere søkere til prosjektet. Foreløpig er tre områder i Vikebygd, Nedre Vats og Ølen vurdert til å være innenfor retningslinjene for pilotprosjektet. 

Prosjektleder hos Fylkesmannen i Rogaland, Ingeborg Anker-Rasch, brukte en av skogteigene til Risøy som eksempel på et område som egner seg godt for klimaskogplanting. Den glisne bjørkeskogen er taksert til et volum på 4,8 kubikkmeter per dekar. Naboteigen med plantet gran, 74,5 kubikkmeter per dekar. 

- Tilveksten er bare 0,3 kubikkmeter per dekar per år, mot 2,5 kubikkmeter på det andre feltet. Gjøres det ingen tiltak, vil volumet til slutt bli rundt 10 kubikkmeter per dekar. Med en god nettopris på 150 kroner per kubikkmeter, blir sluttverdien da 1500 kroner per dekar. Plantes det klimaskog her, økes volumet til 60 kubikkmeter per dekar, nettoprisen øker til 200 kroner og sluttverdien blir 12.000 kroner per dekar, forklarer Anker-Rasch. 

Med andre ord rundt 10 ganger større gevinst for grunneieren gjennom mer tømmer og høyere verdi. For klimaet blir det også pluss i form av langt høyere CO2-opptak. I Norge er det største karbonsluket skog, og den tar opp 50 prosent av utslippene vi har. 

Tilskudd dekker alle kostnader 

I Rogaland er det planlagt å plante 3000 dekar klimaskog, og de første 1000 blir plantet i år. Alle planter skal være norske treslag. 

For å få flest mulig med, er det lagt opp til en tilskuddsordning som dekker alle kostnader knyttet til klimaskogplantingen. Har du åpne arealer med god bonitet (markas evne til å produsere skog) og /eller områder som er i ferd med å gro igjen, kan du være en aktuell kandidat. 


 - Det stilles også krav til grunneierne som blir godkjent for prosjektet. Det må signeres en avtale med kommunen, og avtalen må tinglyses for å sikre arealet om eiendommen selges. Avtalen innebærer at skogen må stå til den er hogstmoden for å få mest mulig klimaeffekt, og å vente med hogst til skogen er moden er helt vanlig i ordinært skogbruk. Tatt i betraktning at grunneier får dekket alle utgifter ved planting, og får alle inntekter når skogen hogges, er det en gullkantet avtale. Dette er rammene nå, og vi vet ikke hvordan de blir etter at pilotprosjektet er evaluert. Så ta kontakt med skogbrukssjefen i kommunen, få en vurdering og søk om ditt område aktuelt, oppfordrer Anker-Rasch. 

- Veldig postivt og et godt tilbud 

De rundt 20 deltakerne på skogdagen stilte mange spørsmål underveis, kom med egne erfaringer og bidro til at det var god stemning selv om værgudene sørget for kald vind og etter hvert litt regn. Da gjorde det godt å komme tilbake til velteplassen og få servert glovarm bålkaffe og lapskaus som skogeierlagene i Vindafjord og Tysvær sørget for. 

Praten gikk om både klimaskogprosjekt, skogsbruksplaner og annet som har med skogbruk å gjøre. Torstein Kaare Aasbø fra Utbjoa prøver å få med seg skogbruksdagene som Vindafjord og Tysvær kommune arrangerer i samarbeid med skogeigerlagene i kommunene en eller to ganger i året. 

- Jeg har holdt på noen år, men det er alltid noe å plukke opp på disse dagene. Og så er det kjekt å treffe andre som driver med skog. Jeg synes klimaskogprosjektet er veldig positivt og et godt tilbud med gode betingelser. Jeg har ikke areal som egner seg, men for de som har det, er dette en særdels god mulighet, sier Aasbø. 

Fortsatt tilskudd til skogbruksplan 

Arne Risøy er blant de første som har fått ny skogbruksplan etter den omfattende revisjonen i Vindafjord. 150.000 dekar skog er kartlagt, og skogbrukssjef Gitte Halvorsen kunne fortelle at 165 skogeiere har bestilt nye planer for 71.000 dekar til nå. De fleste fra Vindafjord som var på skogdagen hadde bestilt plan. 

- I utgangspunktet er fristen for å få 70 prosent tilskudd gått ut, men vi forlenger det til arbeidet med planen er helt ferdig. De som ikke har bestilt plan, har derfor mulighet til å få tilskudd en periode framover. Jeg anbefaler alle som ikke har bestilt om å ta kontakt med Gitte Halvorsen så raskt som mulig, sier Elisabeth Schmidt. 

Hun er skogansvarlig hos Fylkesmannen og brukte Arne Risøys skogplan til å vise hvor nyttig en oppdatert plan er som verktøy. 

- Du får en detaljert oversikt over skogressursene som finnes på eiendommen, noe som gir grunnlag for både tiltak og er et viktig beslutningsgrunnlag når man skal vurdere lønnsomheten ved hogst. Planen får du som dokument på papir, og i tillegg kan du få den som digital plan. En av fordelen med en digital plan, er at den med kontinuerlig oppdatering «vet» når den skal gi skogeieren forslag til nye tiltak, forklarte Schmidt. 

LES MER om skogbruksplanen i Vindafjord HER. 

Siste saker fra Medvind

Ledige stillinger

Hva skjer i Medvind

Folk i vinden