Juletregange hele året 

For folk flest er juletre noe man tenker på i noen uker på tampen av året. For Gudrun Margrete Dyrseth er det en helårlig jobb. Siden 15. november har hun levert mer enn 7000 juletre over hele Vestlandet. 


- Det har vært en bratt læringskurve, men så lenge interessen er der, så går det fint, sier Gudrun Margrete Dyrseth, som for andre året har stått i bresjen for juletresalget fra Svandal Juletregård. 

- Juletre er blitt en livsstil, sier Dyrseth (36), som har overtatt driften av Svandal Juletregård i Imsland etter svigerfar Arne Svandal.

Det er fire år siden hun begynte å involvere seg i juletregården i Imsland, og lillejulaften i fjor flyttet hun og familien inn i nytt hus med panoramautsikt over plantefeltene ved Børkjelandsvatnet: Rundt huset er mellom 160 og 170 dekar dekket av små og store juletre. Mellom 80 000 og 100 000 tre er enda ikke modne, og har enda noen vekstår i vente før de kommer til salg.

Følger med fra stuevinduet

Fra huset sitt har Dyrseth full oversikt over mer enn 80 000 juletre i vekst.  

Like nedenfor stuevinduet, kan Dyrseth følge med på neste års utvalg, som skal selges på torg og butikker over hele Vest- og Østlandet. Siden hogststart i midten av november har Dyrseth levert juletre til torghandlere i Bergen og i østlandsområdet, til en rekke Hageland-butikker, til Montèr i Sauda og til Felleskjøpet i Etne. 

- Jeg pleier å ha noen reiser for å sjekke litt opp i markedet. Nylig tok jeg turen fra Stavanger til Arendal, for å kartlegge muligheter her, sier Dyrseth, som også er styremedlem i Rogaland Juletre.

De siste årene har Svandal Juletregård produsert og solgt ca 7000 tre årlig. Og det er også det volumet gården vil holde seg til. 

- Produksjonen har vært stabil de siste årene. Årlig plantes det mellom 7000 og 8000 planter. I 2016 plantet vi 18 000 tre, men det var et unntaksår og vi ser ikke for oss å øke produksjonen utover det vi har i dag. Det er mye arbeid, året rundt. Både med salg, distribusjon og ikke minst pleie og håndtering av plantene. Produksjonen vi har nå gir oss nok å gjøre hele året, sier Dyrseth, som også har med seg svigerfar i driften. 

Selv om det for de fleste kunder er en ganske avgrenset sesongvare, er juletreproduksjon en helårlig jobb. Dyrseth går rundt juletre stort sett hele året: 

Bratt læringskurve

 - Hver eneste tre har sin sjarm, og de perfekte plastikktrærne vil aldri bli like fullkomne som de naturlige mener, Dyrseth.

- Vi begynner å hogge i midten av november. Da går det i ett med hogst, logistikk, leveranser og oppfølging av kunder frem til midten av desember. I januar begynner vi å gå over trærne, og formklippe dem for å få den rette fasongen. Fra april og utover er det planting av nye tre, gjødsling og knipsing av skuddene for at toppene og grenene skal formes som vi ønsker. I august begynner vi merke trærne for salg, og resten av høsten går med til å kvalitetssikre det i skal selge, før hogsten tar til i november, forteller Dyrseth. 

I tillegg til dette kommer fortløpende administrasjon, kundeoppfølging, planlegging, logistikk og salgsarbeid. 

- Denne jobben krever både sitt av fysisk arbeid med plantene, og mye kontor- og papirarbeid. Også må vi ta oss av sauedrifta gjennom hele året også da, påpeker hun. 

Gudrun Margretes råd til behandling av juletre

  • Enten det er pluss- eller minusgrader må treet få en gradvis tilvenning til inneklimaet, og det kan derfor være lurt å først sette treet på et kjølig sted med litt plussgrader, for eksempel i garasjen eller kjelleren. 
  • De liker fukt og gjerne en liten dusj med hageslangen. Fukt er bra for nålene. Du får også spylt unna litt av naturens bonus og eventuelt veisalt og støv. 
  • I år har det vært tørt og nåler som ligger løst igjen inni treet forsvinner også lettere med en dusj. Ellers kan du ta en liten trim og riste litt på det. 
  • Det er en fordel å sage av noen cm i bunnen slik at treet lettere kan ta opp vann og dermed holder bedre på nålene.  
  • Ikke la treet gå tomt for vann så husk å fylle vann når det er plass. 
  • Treet bør ikke stå nær varmekilder. Treet er ikke like glad i 21 varmegrader som oss. Varme gjør at barken og nålene tørker og dermed kommer nåledrysset lettere.

I tillegg til juletreproduksjonen har gården 30-40 vinterfora sau, som på sommerhalvåret også tar seg av «stussinga» i plantefeltene. Dyrseths svigerfar startet opp med juletre i det små på 80-tallet og satset for alvor i 2001. De tre siste åra er det Dyrseth som har tatt seg av det meste av salg. Det var et stort steg å ta for 36-åringen som til da hadde jobbet med HR og personalledelse. 

- Da vi for fem år siden bestemte oss for å overta gården og satse her i Imsland var jeg salgsleder og assisterende butikksjef på Jysk i Haugesund. Det har vært en bratt læringskurve og mye å sette seg inn i. Men alt koker ned til interessen; dersom en virkelig er interessert i det man driver med og ønsker å få det til, vil en også lære fort. Dessuten har jeg svigerfar med på mye av arbeidet, både med juletre og sau. Og det er det god hjelp i, sier Dyrseth, som i høyeste grad har funnet interessen sin i juletrefeltene i Imsland. 

Plastikk er ingen trussel

- Alle tre er unike, med hver sin egen sjarm, sier hun, mens hun studerer knoppene i de lange grønne rekkene. 

Selv etter at salget av kunstige juletre tok av, er hun overbevist om at naturlige juletre fremdeles vil ha forrang i norske hjem. 

- Noen torghandlere sier de har merket litt mindre etterspørsel etter naturlige tre de siste årene. Samtidig hører jeg fra andre at flere velger å gå tilbake fra plastikken. Jeg tror det er viktig å være seg bevist hvilken verdiskaping man bidrar til ved å kjøpe naturlig; både norske arbeidsplasser og kulturlandskap. Og selvsagt må man også huske på miljøaspektet i det hele. Trærne er hver for seg unike naturprodukt. De er stelt i 7-10 år med formål å være med på denne ene julefeiring. Etter dette går det tilbake til naturen igjen og gir grobunn for annet liv. Jeg tror ikke nordmenn flest kommer til å velge plastikk over naturlig i årene som kommer, sier hun.

Dessuten mener Dyrseth at perfekte plastikktre på ingen måte er like fullkome som de ekte. 

- «Alle» er alltid på jakt etter det perfekte treet. Men litt av sjarmen med naturlige trær er at ingen av dem er like. Det er nettopp det som gjør dem spesielle. Det er mange tre som gjerne ikke er førstevalget hos kundene, men som i mine øyne er helt perfekte, og som jeg gjerne skulle hatt i min egen stue. 

Tips oss!

Folk i vinden

Har dere en ny kollega på laget? Send oss en epost og vi legger det ut på Folk i vinden!

Send tips
Har du en god Medvind-sak?

Har du gode tips fra næringslivet i Vindafjord? Stikk innom, eller kontakt oss!

Send tips
Kalender

Har du forslag til ny kalenderoppføring?

Send tips